Velkommen

«URO. Det røde rommet».

 

I de seneste maleriene er det en referanse til de eskalerende følger av klimaendringer. Det røde er både intenst, urovekkende, og vakkert, så jeg vil også henvise til hvordan vi i nord slites mellom å få oppleve varme somre og det å ta ansvar for de klimaendringer som berører andre mer enn oss.

«Det røde rommet» leder tankene til romanen, kalt «et Strindbergsk lystmord». Den voldsomme kritikken av samfunnstoppers maktbegjær, unnfallenhet, og bruk av hersketeknikker for kortsiktig vinning i romanen fra 1879, gir gjenklang 150 år senere. Trist nok er det også i vår tid for lite samsvar mellom politiske ambisjoner og det som trengs for å oppnå dem.

Den lille etsningen «Om å bestemme selv» Høstutstillingen 1984, plasseres sentralt i det røde rommet. Hvem tør å se, hvem orker ikke og hvem «bare snakker» eller fornekter. Dette bildet ble til for 40 år siden. Så ulikt det jeg nå gjør, så ligger mye av de samme tanker til grunn.

Gjøres det nok, fort nok? Spørsmål vi må forholde oss til, også selvkritisk. 

Livet er både kaotisk, tilfeldig og velordnet, og det vi tar for gitt må avdekkes på nye måter, igjen og igjen.